Jubileumstur til Budalsvika

Postet av Tistedalen FL den 15. Mai 2018

Slitne og sårbeinte, men i strålende humør ankom vi Budalsvika kl 18 lørdag kveld. Der var Ove allerede på plass med ferdig middagsmat til sultne vandrere.

Turen, det var jubileumstur må vite, startet fra Ertehytta lørdag 12. mai kl. 9 om morgenen. Det var 8 personer som hadde meldt seg på denne lange turen. Vi skulle gå 25 km inn til Budalsvika på lørdagen og ytterligere 12 km fra Budalsvika til Remnevannet på søndagen.

Turen var også en markering av at stien mellom Ertehytta var ferdig nymerket med maling og skilt på hele strekningen.

Vi hadde flaks med været. Strålende sol og ikke alt for varmt, i hvert fall i begynnelsen.

Første etappe var ned til Store Erte, til den lille halvøya hvor det ligger en gammel koie. Der hadde vi vår første 5-minutter.

Vi hadde bestemt at vi tok en 5-minutters pause for hver time vi gikk, og Sissel ble oppnevnt til tidpasser, en rolle hun skjøttet på glimrende vis hele turen.

Neste etappe var da langs Store Erte, forbi Kverntjern så over Spissmyrfjell i nydelig terreng fram til Hafsrød, der det ble en ny 5-minutter ved minnestøtten.

Etter hvert ble det varmere å gå, så vannflaskene ble ofte brukt underveis.

Etappen mellom Hafsrød og Nybølekasa er ikke spesielt spennende, men etter vi hadde passert Nybølekasa og nærmet oss Angerstjern ble det merkbart større fart i flokken. Vi hadde nemlig bestemt oss for å ta dagens hovedstopp ved gapahuken der siden Angertjern jo ligger ca. midtveis mellom Ertehytta og Budalsvika.

Etter en god pause med mat og lufting av føtter, bar det av sted igjen. I følge tidpasser Sissel forlot vi Angerstjern «i rute».

Terrenget fram til Taklund er lettgått og åpent, en flott del av turen. Ved Taklund er stien nå lagt utenom tunet, men noen gikk allikevel opp til huset for å se om noen var hjemme. Det var det ikke.

Nå var vi kommet ned til Nordre Boksjø og fulgte denne sørover. Ved en sildrende bekk her tok vi nok en 5-minutter. Også dette er en flott del av turen, mye gammel skog og varierende terreng.

Ved Trondsholtet var det en bil på tunet, men her var det ingen som gikk opp for å hilse på, vi bare fortsatte forbi. Etappen mellom Trondsholtet og veien før Hauglund er jo preget av gamle, dype spor etter skogsmaskin, og er ikke den sprekeste delen av turen, men er jo ganske kort.

Fra bunnen av bakken før Hauglund og til Ødegården fulgte vi jo veien, kun avbrutt av en 5-minutter i sørenden av Nordre Boksjø.

Det alle gikk og tenkte på nå var de utfordrende bakkene på Lundsneset. Etter mange timers marsj, begynte flere å kjenne på at beina begynte å bli stive.

Nåvel, fram skulle vi, så det var bare å sette i gang. Vi krysset de flotte kloppene i myra ved Ødegården og ga oss i vei over Lundsneset. Vi hadde bestemt oss for å ta en matpause nr.2 etter å ha forsert den første bratte stigningen. Det smakte med litt energipåfyll oppe på åsen omtrent der hvor den gamle stien mot Ørnelund tar av.

Den siste delen av turen ble slitsom. De to kraftige stigningene som er her krever sitt av både kropp og motivasjon, men en 5-minutter bedrer humøret betraktelig.

Den siste delen ned til Budalsvika gikk unna i en fei. Det var som om turdeltakerne kjente duften av Oves lapskausgryte i nesen langt oppe i skogen!

Det var deilig å komme fram, kunne ta sekken av ryggen og sette seg ned med noe forfriskende drikke i boks. Tidpasser Sissel kunne fortelle at vi hadde vært underveis i drøye 9 timer og GPS’en viste at vi hadde hatt en total gjennomsnittsfart på 2,7 km/time.

Ove hadde lapskausgryta ferdig. Han hadde tatt den tunge jobben med å bære maten inn fra Råbocken. Gjett om turdeltakerne satte pris på det!

Kvelden gikk med til spising, preking og jangling . Noen lang kveld ble det ikke, turdeltakerne lengtet etter hvile, og vi hadde jo mange km å gå på søndag også.

Søndag morgen gav oss en behagelig overraskelse over frokosten. Ove og Hege sa at de kunne ta oppvasken og rengjøringen av hytta slik at vi som skulle gå over Høge stang kunne komme av gårde litt tidligere. Snakk om service!

Derfor kunne vi starte fra Budalsvika allerede kl.09.22. Turen gikk da først oppover langs veien. Oppe ved Skogrostjern måtte vi inspisere 2 «hengetelt» som var spent opp mellom trærne. Eierne hadde vi møtt nede i Budalsvika i går kveld. De hadde hatt en fin natt i «teltene» sine som er en hengekøye med og myggnett og tak over.

Dagens første 5-minutter før vi to av på stien opp til Høge stang. Turen opp dit gikk raskt, og til tross for at det ikke hadde gått en time siden forrige 5-minutter, bevilget vi oss en pause her på toppen.

Lunsjpausen ville vi ta ved Langetjern, men ikke helt nord i enden som vanlig er. Nei, vi tok av fra stien litt nord for Kalkemyrene og tok vår velfortjente hvil nede ved vannet her.

 Så var det å ta fatt på siste etappe i denne lange turen, ned til svingen etter Remnevannet der Ove og Fosby senior ventet med bilene for å kjøre oss tilbake til Ertehytta.

 For en fin tur det hadde vært! Slitsomt til tider, javel, men fint vær og godt humør i gruppa hele veien. Vi hadde tilbakelagt til sammen drøyt 37 km. Hvor mange skritt den enkelte har gått er det ingen som vet. Takk til alle turdeltakere for en flott tur, og takk til «bakkemannskapet» vårt, Ove, for transport og service på Budalsvika.

 Jan-Erik

På demningen ved Sagtjern

Hele gjengen

Stopp på Høge stang




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline