Ingalåmi med 25-årsjubileum

Postet av Tistedalen FL den 15. Mar 2017

I år feiret Ingalåmi 25 år, og det ble markert på flere måter, både med 25% prisavslag for de som meldte seg på tidlig og premiering av de som hadde deltatt hver gang alle disse årene. Dette skal jeg komme tilbake til.

Fredag 10.mars møttes vi som vanlig på Halden jernbanestasjon for togreise til Lillehammer. Turen opp gikk etter planen, og etter å ha sjekket inn på Vandrerhjemmet, tok vi oppstigningen til Håkonshallen for å hente startnummer og kanskje kjøpe noe. Her møtte vi Ann Kristin og døtrene hennes. Karoline og Maria var tilbake etter et opphold i fjor, og Gunhild var med for første gang, altså var hun årets debutant! Flott at det kommer nye deltakere, og spesielt fint er det når det er ungdom som gir seg i kast med Ingalåmi.

Det ble ingen fart i shoppinga, så butikkene i Håkonshallen tjente ikke stort på oss i år. Vi har nærmest hatt en føljetong om skismurninger i referatene fra Ingalåmi, og vi regnet med at noe nytt hadde de vel funnet på i år også. Den gang ei! For første gang (ta litt forbehold), ble vi anbefalt noe vi hadde fra tidligere, nemlig grunnsmøring + VR 40 og VR 45. Har Swix mistet fantasien når det gjelder tall og bokstaver på skismurningen, tro?For ikke å få abstinenser, fylte flere av oss opp med de numrene i VR-serien som vi hadde minst igjen av…

Som siste post på programmet før forberedelsessøvnen, smurte vi skiene etter de nevnte anbefalingene. Værmeldingen var entydig positiv angående sol og temperatur, og jammen slo det til! Vi våknetopp ti knallblå himmel og noen få minusgrader, topp forhold for å gå på ski.

Etter ankomsten til Birkebeineren Skistadion, testet vi skiene og justerte smurningen litt etter som hvor godt/dårlig feste hver og en opplevde å ha. Spenningen før start er ikke like påfallende som tidligere, men når vi går inn i startslusa med nummer på brystet, kribler det i maven likevel. For Gunhild, som skulle delta for første gang, lå nok spenningen nær opp til nervøsitet, og den har vi kjent på alle sammen i (litt) yngre dager. Samtlige var godt fornøyd med skituren etter målgang. Det var nydelige spor og stabilt godt føre gjennom alle 15 kilometerne. Det var en tendens til klaging på glien, men det er helt normalt (hvis du har vårnummeret av TFL-posten 2016, kan du lese om hvordan dette var i fjor…). Noen gikk fortere enn sist, og noen brukte lengre tid, og hvis det fremdeles er lesere som er opptatt av resultater, finnes de også i år under dette referatet.

Som jeg nevnte innledningsvis, var det 25-årsjubileum i år, og Hege har deltatt i alle 25 utgavene av Ingalåmi, både på 15 og 30 km. Arrangørene ville gjøre stas på alle som hadde greid å holde ut og være med hver gang. De ble ropt opp og fikk en fortjent påskjønnelse for denne prestasjonen, til applaus fra alle oss andre som var til stede i Ingas vertshus. Se bilde av Hege nedenfor!

Lørdagskvelden tilbrakte vi på restaurant Egon på Mølla hotell, først helt nede i kjelleren hvor vi spiste kveldens middag. Der var ishavsrøye favoritten. Siden vi ikke fikk sitte der mer enn et par timer, fikk vi bord i Toppen Bar helt på toppen av den gamle mølla. Her var det en fantastisk utsikt over Lillehammer by night.

Søndag morgen lå Lillehammer og områdene rundt innhyllet i tåke, men vi dro likevel til Nordseter og la i vei mot Nevelvann. Selv om vi ikke så stort av omgivelsene, var føret greit. Vi ble enige om at hver og en fikk gå den strekningen i det tempoet en selv følte passet, og som sagt så gjort. Noen gikk helt til Pellestova, noen valgte å snu ved Nevelvann, og resten snudde på ulike steder mellom disse to stedene. Uansett valg, eller kanskje nettopp fordi alle tok hensyn til egen dagsform, var alle fornøyde med den skituren de hadde gått i tåkehavet.

Nå gjensto bare hjemreisa, og den regnet vi med ville gå på skinner (!), og det gjorde den virkelig. Vi fikk til og med en ekstra tur i Oslo. Toget var smekk fullt da det tøffet inn på Oslo S, og mange hadde bagasje og ski slik som oss. Det viste seg imidlertid å være helt uten interesse for NSB å sørge for at alle kom seg ut av toget med alt sitt «pikk og pakk». Etter noe som de vel mente var nok tid, suste toget videre med oss og flere andre om bord. Vi gikk av på Nasjonalteateret stasjon, og takket være Marthes raske søking på togtider tilbake til Oslo S og lokalkjennskap til hvor de ulike sporene var, kom vi oss til Oslo S tidsnok til å komme med riktig tog til Halden. Så har vi opplevd det også – å bli «etterlatt» på et tog!

Takk, nok en gang, Mayna for at du ordnet det slik at vi også i 2017 fikk både senger å sove i og mat. Du sier at dette var siste gangen med Ingalåmi for din del, så da takker vi også for at du har tatt ansvar for at vi alle sammen har fått en god opplevelse år etter år i forbindelse med Ingalåmi.Tusen takk!

Hilsen Ingrid

Her er resultatene:

K 20 – 29:

25.Karoline Dahl Fosby1:15:11

48.Maria Dahl Fosby1:31:26

63.Gunhild Dahl Fosby1:49:39

K 30 – 39

15.Marthe Nossen1:08:21

K 60 – 69

16. Mayna Nossen1:18:26

39.Ingrid Kristine Solheim1:28:13

49.Wenche Hauge1:30:50

53.Hege Kjelvik1:31:31

108.Solveig Trollnes2:08:40

K 79 – 79

32.Johanna Ytterbøl1:46:12

Hege har deltatt i alle 25 utgavene av Ingalåmi

Første rekke fra venstre er: Marthe Nossen, Karoline, Maria og Gunhild Fosby.

Bak fra venstre: Mayna Nossen, Wenche Hauge, Ingrid Solheim, Johanna Ytterbøl, Ann Kristin Fosby, Solveig Trollnes.

Hege Kjelvik var ikke med på dette bildet ettersom hun feiret 25 år i Inga teltet.


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.